KRAV TIL PROSJEKTOPPGAVEN
Prosjektoppgaven i modul 2 skal gi studenten trening i å
anvende ett eller flere perspektiv på et avgrenset problemområde.
Oppgavebesvarelsen skal forankres i obligatorisk pensum og stoff
presentert i forelesninger, og i et selvvalgt pensum spesielt
tilpasset den enkelte oppgavebesvarelse.
Prosjektet skrives fortrinnsvis som et fellesarbeid for opp til
tre studenter, men kan også leveres som et individuelt arbeid.
Studentene skal velge prosjektoppgave fra de faglærergitte
problemstillingene.
Prosjektoppgaven i Modul 2 stiller krav til selvstendig arbeid.
Selvstendighet i måten kandidaten benytter seg av kilder
i en velargumentert drøfting vil bli vektlagt. Samtidig
skal det problemet studenten velger å drøfte settes
inn i et overordnet, teoretisk perspektiv.
I prosjektoppgaven må studentene vise at de behersker formelle
krav som stilles til et faglig forfatterskap:
• avgrensning, form og struktur
• eksemplifisert, argumenterende og perspektivinformert drøfting
• at påstander og beskrivelser dokumenteres
• at logiske slutningsregler og siteringsetikk overholdes
• at det er mulig å gjenfinne litteraturhenvisninger i en
litteraturliste
Innledningen skal presisere og avgrense problemstillingen, og
kort redegjøre for hvordan man går fram for å
belyse/besvare den.
KOLLOKVIER OG SEMINARER TIL HJELP I SKRIVINGA
Det organiseres kollokviegrupper knyttet til prosjektoppgaven.
Disse kan studenten melde seg på via modul 2s nettsider:
http://www.svt.ntnu.no/modul-2/ajour.htm.
I tillegg holdes det faglærer-veiledede seminarer som skal
gi studentene trening i vitenskapelig skriving og argumentasjon.
Se forelesningskatalogen eller modulens nettsider for tid og sted.
FORMELLE KRAV
I tillegg til de substansielle kravene, må prosjektoppgaven
innfri visse formelle krav:
• Prosjektoppgaven skal fortrinnsvis løses i grupper
på inntil 3 personer.
• Skrives prosjektoppgaven som et individuelt arbeid skal oppgavens
omfang være mellom 3200 og 4000 ord eksklusiv innholdsregister
og litteraturliste. Når prosjektoppgaven skrives som fellesarbeid
økes omfanget av besvarelsen tilsvarende – to studenter
sammen: 6400-8000 ord, tre studenter sammen: 9600-12000 ord. Dersom
en oppgave blir skrevet for lang evt. for kort, kan det medføre
trekk i karakteren. I grove tilfeller kan det resultere i stryk.
Antall ord skal føres opp på forsiden av prosjektoppgaven.
Det er anledning til å levere håndskrevne besvarelser
dersom de er godt leselige.
• Teksten skal skrives i Times Roman, størrelse 12, linjeavstand
1,5, og alle marger 2,5cm.
• På prosjektoppgavens forside skal studenten (i) oppgi
eksamenskode for faget, dvs. «EXS 002»,
(ii) oppgi oppgavenummer og hvilke tema problemstillingen
sorterer under, (iii) gjengi oppgaveteksten/ problemstillingen
og (iv) føre opp sitt studentnummer (ikke navn). Antall
ord brukt i oppgaven skal også føres opp på
forsiden. Se eksempel på forside på siste side i dette
heftet.
• Studentnummer og eksamenskode (EXS 002) skal føres
opp på alle arkene i prosjektbesvarelsen, øverst
i høyre hjørne. Alle sider fra innledningen og utover
skal nummereres.
• Prosjektoppgaven skal ha informative og nummererte overskrifter,
og en klar struktur med innledning, hoveddel og avslutning. Organiseringen
av hoveddelen (i ett eller flere kapitler) vil måtte tilpasses
den enkelte oppgave.
KRAV TIL BRUK AV FAGLIGE KILDER - REFERERING OG SITERING
Det skal gå frem i teksten hvilke kilder (artikler, bøker
o.a.) som er benyttet. Gode kilderferanser viser at studenten
har oversikt over emnet hun/han skriver om og gir leseren mulighet
til å finne mer informasjon om emnet. Det advares derfor
mot ensidig og ukritisk kildebruk. Studenten oppfordres
til å bruke sin kritiske sans i valg av kilder, særlig
ved bruk av ikke-kvalitetssikrede kilder som veven.
• Kildene angis som parenteser i hovedteksten i etterkant av
den setning eller det avsnitt kildene har informert, slik: (forfatters
etternavn, årstall), f.eks. (Kennedy 1993), (Olsen, Berg
og Hansen 2001)
• Om Internett har blitt brukt som kilde, føres vevsiden
opp bare med navn og årstall underveis i teksten: (Klimakonvensjonen,
1992). Internettadressen føres kun bak i litteraturlisten
og ikke i selve teksten.
DIREKTE SITATER
Ved gjengivelse av den direkte ordlyden i kildens tekst, skal
den gjengitte passasjen alltid settes i anførselstegn.
I tillegg skal sidetall der passasjen er å finne alltid
være med, slik (Nordal 2002:13)
Følgende sitatteknikk kan benyttes:
• Sitat der forfatterens navn kommer klart frem i teksten:
Ifølge Ingemund Gullvåg kan ”appell til autoritet
være et middel til kritikk av andres vitnesbyrd” (1990:
355).
• Sitat der forfatterens navn ikke er nevnt i selve teksten:
Det går et viktig skille mellom ”kritisk og dogmatisk appell
til autoritet” (Gullvåg 1990: 356).
• Sitat der teksten er mer enn to hele linjer:
”Ved dogmatisk appell anses autoriteten uten videre å ha
absolutt siste ord om et visst tema. Kritisk appell til andres
vitnesbyrd og autoritet er rasjonelt forsvarlige måter å
rettferdiggjøre tro på; derimot ikke dogmatisk appell.
I lys av dette er krav på ufeilbarlighet uakseptable” (Gullvåg
1990: 356).
NB! I alle tilfeller skal Gullvågs bok være
oppført i litteraturlisten som beskrevet nedenfor.
Når man siterer noen direkte er det svært viktig
å sørge for at tekstutdraget et korrekt gjengitt.
Dersom en ønsker å utheve noe i sitatet, må
det markeres tydelig at dette ikke var uthevet i originalen. Dette
kan gjøres i parentesen etter sitatet: (Olsen 1995:43,
min utheving).
Dersom en ønsker å utelate deler av en setning eller
et avsnitt, må dette markeres slik at leseren vet at alle
deler ikke er gjengitt. Utelatte pasasjer markeres med […], slik:
”The term ”talkshow” combines two communicative paradigms […]
It links conversation, the interpersonal […] with the mass-mediated
spectacle born of modernity.” (Munson 1993:6)
• ENGELSKE SITATER
Dersom man velger å oversette et engelsk sitat til
norsk, må man markere hvem det er som har oversatt det.
Dette kan gjøres slik: (Smith 1993:23, min oversettelse).
Dersom man velger å sitere på originalspråket,
er det viktig å ta høyde for at sitatet kanskje ikke
er like tilgjengelig for alle lesere og derfor gjerne bør
forklares/rammes inn noe mer.
-----------------------------------------------------------------------------------------
Bruk av skjult sitat – avskrift av tekstpassasjer
uten anførselstegn eller forfatterreferanse - er
ikke forenlig med vitenskapelig forfatterskap. Besvarelser som
benytter dette vil kunne bli bedømt til stryk. I grovere
tilfeller vil dette bli betraktet som fusk og besvarelsen kan
bli annulert jfr., universitetslovens § 54 nr. 1 b.
------------------------------------------------------------------------------------------
LITTERATURLISTEN
Prosjektoppgaven skal ha en litteraturliste som gir fullstendig
informasjon om kildene som er benyttet, og som et minimum de kildene
som det er henvist til i teksten. Litteraturlisten kan ordnes
alfabetisk etter forfatternes etternavn, eller etter publikasjonsform.
Hvorvidt kilden er en bok, en artikkel eller en vevside
fremkommer av måten selve referansen er ført på,
og trenger derfor ikke presiseres ytterligere.
Referansene føres slik:
• BØKER
Kennedy, Paul (1993): Foran det 21. Århundre, Oslo:
Gyldendal norske forlag, s. 197-221.
• KAPITTEL I ANTOLOGI
Clayman, Steven E. (1991): ”News interview openings: Aspects of
sequential organization”, i P.Scannell (red.) Broadcast talk,
London: Sage Publications, s. 48-75.
• ARTIKKEL I TIDSSKRIFT
Grubb, Michael (1995): “Seeking Fair Weather: Etics and the International
Debate on Climate Change”, International Affairs, Årg.
71, Nr. 3, s. 463-496.
• KRONIKK/ARTIKKEL I AVIS
Omland, Torunn (1998): ”Ny kirkeasylbølge?”, Dagbladet,
24.6., s. 49.
• VEVSIDE
Utlendingsdirektoratet (UDI) http://www.udi.no
(sist besøkt 30.05.2002)
Asylreformen (2001) Utlendingsdirektoratets forslag til omfattende
reformer i asylsaksbehandlingen http://www.udi.no/default.asp?MenuID=2811&intStrukturID=11243&PubID=1974
(sist besøkt 30.mai 2002)
• TV-PROGRAMMER
Forbrukerinspektørene (2002), ”Resirkulering av avfall”,
NRK 1, 29.05. kl.1930
• FORELESNINGSNOTATER / LYSARK PÅ MODUL 2 SINE NETTSIDER
Levold, Nora og Margrethe Aune (2002): ”Teknologi og vitenskap
i bruk”, Forelesningsnotater fra modul 2s nettsider våren
2002, http://www.sv.ntnu.no/modul-2/Forelesningsnotater/Teknologi/TVB1.pdf
PENSUM FOR PROSJEKTOPPGAVEN
• I tillegg til obligatorisk pensum, forventes det at studenten
i utarbeidelsen av prosjektoppgaven støtter seg til et
selvvalgt pensum som relaterer til problemstillingen som drøftes.
Også forelesningsnotater og lysark som er lagt ut på
Modul 2 sin hjemmeside regnes som pensum.
Studenten kan selv lete seg fram til prosjekt-relatert pensum
gjennom biblioteket (BIBSYS o.a.), men det vil også foreligge
kompendier (til utlån og kopiering) med forslag til selvvalgt
pensum for hvert av temaene i Modul 2. Disse kompendiene vil være
tilgjengelige i alle utlånsskranker etter at prosjektoppgaven
er offentliggjort (se liste over eksisterende universitets- og
fakultetsbibliotek med åpningstider nedenfor, eller bibliotekenes
hjemmesider http://www.ub.ntnu.no/fakbib/index.php)
Studentene anbefales å starte litteratursøki så
snart de har bestemt seg for hvilken oppgave de vil skrive. Videre
anbefales studentene også å søke egenvalgt
stoff utenfor foreslått tilleggspensum.
INNLEVERING
• Prosjektoppgaven skal leveres i 3 - tre - identiske eksemplarer.
De tre eksemplarene stiftes separat.
Når flere studenter skriver sammen, skal gruppen levere
én felles oppgave med alle studentnumrene på – i
tre eksemplarer.
Oppgaven kan leveres på følgende steder:
• Studentservice, bygg 1, nivå 3, Dragvoll
• Studentservice, Hovedbygget 1. etasje, Gløshaugen
• Fakultetskontoret ved Det medisinske fakultet.
NB! Studentene må påse at det krysses av for innlevering
av oppgave.
Prosjektoppgaven kan også sendes som rekommandert post
til:
Program for Modul 2 - «prosjektoppgaven»,
SVT-fakultetet Dragvoll,v/Siri Schive Hjelde,
NTNU, 7491 Trondheim
Ved postsending vil kvittering på rekommandert sending
være dokumentasjon på at oppgaven er levert.
HOVEDSIDEN TIL MODUL 2