Gert Nygårdshaug har i sine siste arbeider vist en stor og
fruktbar interesse for kontroversiell "ukurant" viten og
filosofi.
I fjorårets roman drev opptattheten av kvantemekanikk og
oppløsning av tidsdimensjonen han ut i et eventyr som endte i
det sunkne Atlantis. Men dette overveldet han slik at både form
og stil fikk bære skjemmende preg av det. Boka var til tider
jålete og eksaltert.
I årets roman greier han heller ikke å holde seg på jorda, det vil
si, han kryper ned i de underjordiske huler han finner, om han
da ikke utforsker gamle kirketårn. Og tar viktige avstikkere i
tid tilbake til det gamle kretiske Knossos og den gåtefulle
minoiske kulturen. Men denne gangen har han greidd, og det med
glans, å smelte sine kunnskaper og fantasifulle innfall inn i en
stram og logisk og framfor alt spennende og original
handling. Så er da også romanen "Honningkrukken" høyst fortjent
blitt premiert i Aschehougs konkurranse for spenningslitteratur.
Vinkjenner
Nygårdsahaug helt denne gangen heter Fredric Drum og er såvisst
like forfengelig og selvopptatt som tidligere Nygårdshaug-helter
har vært.
Men Fredric er altså finere restauratør og vinkjenner fra Oslo,
og dermed passer dette liksom litt bedre med hele
karakteren. Vinkjenneren er på smaks- og innkjøpsreise i det
tradisjonsrike franske vindistriktet St.Emilion, og det er her
en del uforklarlige forsvinningsnumre begynner å finne sted,
etter hvert i betenkelig nærhet av Fredric selv. Og da han
direkte trues på livet av ukjente gjerningsmenn og tydeligvis
holder han under oppsikt, må han motstrebende begynne å
beskjeftige sin kløktige hjerne med de mulige årsaker til at noen
skulle ville han til livs her nede i Syd-Frankrike hvor han ikke
kjenner en sjel, og hvor han bare oppholder seg på en uskyldig
lystreise.
På sin innfallsrike måte får Nygårdshaug hele mysteriet til å
dreie seg om vin. Vinproduksjon, årganger, merker, smak og
effekt. Man blir tørr i munnen av å lese denne boka, om ikke
alltid av spenning, så vintørst. At forfatteren har lagt ned
atskillig tid
og krefter i denne delen av research-arbeidet er åpebart.
Antikken også
Mens en vanlig historie om dødens rivalisering mellom franske
vinbønder, politisk hat og familievendatta, ville vært for enkel
kost for Nygårdshaugs appetitt på finslipt intrigemakeri. Den
gode Fredric Drum studerer antikkens gåter også. Særlig er han
opptatt av den minoiske kulturen på Kreta, det gåtefulle
Knossos, ritene med ofringer av jomfruer til okser, skriften
Linear B som ingen ennå har klart å finne nøkkelen til. Og
selvsagt, forbindelsen dette har med oldtidens vinlegging. Og
jeg tror ikke jeg røper for mye når jeg jeg antyder at svaret på
mange spørsmål er å finne her.
Dermed kommer jeg fram til den eneste viktige innvendingen mot
denne boka: Løsningen på gåten, forbryterens planer og
handlinger er ytterst makabre, og de grusomme kjensgjerningene,
når de til slutt blir avslørt, står i en ubekvem kontrast til
den lette, ironiske tonen i boka for øvrig. Jeg kan tenke meg at
dette måtte være juryens eneste grunn til å gi et så originalt
sujett en annenpris. |