Litt historie om "Shetlandsbussen" KNM Hitra.
Av Orlogskaptein Niels Otto Børresen (skipssjef).
Da ex KNM Hitra ble funnet delvis sunket utenfor Karlskrona i Sverige i 1982 og fortsatt var restaurerbar, ble "KNM Hitra's Venneforening" stiftet med tanke på historien om "THE SHETLAND BUSES". Foreningens oppgave var å samle ressurser for å bringe Hitra hjem til Norge og restaurert til sin originale versjon, KNM HITRA.
I november 1940 ble en britisk armemajor, L.H.Mitchell sendt til Shetland. Hans oppgave var å organisere disse fartøyenes turer til Norskekysten. Bak major Mitchells nærvær lå også britenes tanker om at turene til Norskekysten skulle være innledningen til en fast trafikk med kurerer, sabotører, instruktører, telegrafister og utdannede ledere for motstandsbevegelsen. Radiosendere, sprengstoff, våpen og ammunisjon skulle også kunne bli transportert med disse små anonyme fartøyene.
Allerede opp under jul i 1940 ble M/S Vita beordret til Nordhordland for å hente flyktninger. Fartøyet var tilbake på Shetland 1.juledag. Ut over i 1941 gikk den organiserte skøytetrafikken stadig hyppigere, og skøytene fikk etterhvert navnet "THE SHETLAND BUSES". Fra begynnelsen var skøytebesetningene organisert som en sivil irregulær gruppe med base på Lunna Voe. Lunna Voe ligger nord på Shetland og det var temmelig øde. Stedet ble valgt for å hemmeligholde virksomhetene mest mulig. I 1942 ble basen flyttet til Scalloway pga. bedre slipp- og verkstedfasiliteter der. Senere ble gruppen omdannet til en organisert halvmilitær enhet. Men fra 1943 ble de organisert under Den Kongelige norske Marine som spesialenhet, NNSU (Norwegian Naval Special Unit), eller bedre kjent som "SHETLANDSGJENGEN".
Hovedoppgaven til "Shetlandsgjengen" var først og fremst å bringe agenter og sabotører til og fra Norge, i tillegg militært utstyr og instruktører for motstandsbevegelsen i Norge. Deretter å bringe livstruete flyktninger og nordmenn som ville gå inn i alliert tjeneste over til Shetland. Etterhvert ble tyskerne oppmerksomme på denne illegale "skøytetrafikken" og satte inn flere patruljefartøyer og fly i de aktuelle områdene. De saktegående og svakt bevæpnete fartøyene hadde lite å stille opp mot denne overmakten, og var i tillegg utsatt for ekstreme værforhold, så etterhvert ble tapene store.
I løpet av vinteren 1942-43 var tapene totalt 10 fartøyer. 44 besetningsmedlemmer og mer enn 60 flyktninger ble offer for tyske angrep og uvær i Nordsjøen. Av denne årsak ble det besluttet å stoppe trafikken til det eventuelt ble skaffet egnede hurtiggående bedre bestykkete fartøyer.
Det ble sett på en rekke fartøystyper i Storbritannia uten å komme frem til noen god løsning. Dette kom sjefen for de amerikanske marinestyrker i Europa, admiral Nimitz, for øret. Han var redd for å miste de verdifulle etterretningene om tyske marineoperasjoner langs norskekysten, så han anmodet president Roosevelt om å gi nordmennene 3 små ubåtjagere (submarine chasers). Disse fartøyene ble fraktet over til Skottland i august 43, modifisert og heiste norsk kommando den 26 oktober 1943. Fartøyenes navn ble KNM Hessa, KNM Vigra og KNM Hitra.
KNM Hitra hadde sin første tur til Norge allerede 17 november 1943 til Skorpesundet på Sunnmøre. Etter at disse fartøyene ble satt i drift, ble tjenesten adskillig mer effektiv. Av totalt 114 turer utførte KNM Hitra 43. 98 av det totale antall turer var vellykkete. Ingen menneskeliv gikk tapt og de materielle skadene var minimale. Fra 1941 til frigjøringen i mai 1945 hentet "SHETLANDSBUSSENE" 373 flyktninger fra Norge, landsatte 192 agenter og 383 tonn militært utstyr i Norge.
Mange har bidratt sterkt til at Shetlandstrafikken ble så vellykket som den ble. Alle disse personene kan ikke nevnes her, men en person må likevel nevnes, Leif Andreas Larsen, kalt "Shetlands-Larsen". Han gjennomførte en rekke heltemodige og dristige tokt mellom Shetland og Norge. For sin innsats ble han den høyest dekorerte norske marinesoldat under 2.verdenskrig. Nevnes bør også Ingvald Eidsheim og Peter Salen som henholdsvis var skipssjefer på KNM Hitra og KNM Hessa. Til slutt må nevnes Mr. Jack Moore som eide slippen og skipsverkstedet på Scalloway. Han var til uvurderlig hjelp for å holde fartøyene operative.
I 1959 ble alle 3 fartøyene avhendet. KNM Hessa og KNM Vigra gikk over i privat eie og er nå tapt for alltid, mens KNM Hitra ble først "solgt" for kr. 1,- til Croftholmen Sjøguttskole ved Brevik. Der lå den i 3 år og ble brukt til undervisning i sjømannskap, men ble aldri seilt for egen maskin. Deretter gikk den over i privat eie og skulle bygges om til lystbåt, men prosjektet ble gitt opp av flere eiere. Det er lite vi vet om fartøyets historie frem til 1968 da den ble kjøpt av porsgrunnsmannen Ingemann Nordfjellmark for kr.600,-. Fartøyet lå da i Karlskrona, og eier var fredrikstadmannen Peter Zwilgmeyer. Nordfjellmark skulle montere 2 stk. lokomotivmotorer hver på 3000 hk. som han hadde kjøpt for kr. 4.000,- fra det svenske jernbaneselskapet. Motorene ble aldri innstallert, for i mellomtiden hadde 2 svenske ungdommer åpnet bunnventilene så båten sank. Det ville koste 18.000,- svenske kroner å heve den, så Nordfjellmark overlot fartøyet til Den svenske Marine.
I 1982 ble Hitra funnet ved en ren tilfeldighet. Det var ifm. at den sovjetiske Whisky-klasse undervannsbåten gikk på grunn utenfor Karlskrona. Denne saken fikk stor mediadekning, og ved en anledning ble Hitra filmet på TV, sunket med bare baugen over vann, og i en meget dårlig forfatning. Tidligere skipssjef kommandørkaptein Ingvald Eidsheim og bestyrer på Marinemuseet kommandørkaptein Stein Moen reiste til Karlskrona for å forsikre seg om at det virkelig var tidligere KNM Hitra. Og det var det!!!.
Til alt hell var de originale motorene tatt i land fra samtlige av fartøyene før de "endte sine dager". Det er de samme motorene som er ombord i fartøyet i dag, men en dem har tilhørt Shetlands-Larsens KNM Vigra. Da nyheten om at KNM Hitra var funnet, ble "Hitras Venneforening" stiftet. Venneforeningen begynte straks arbeidet for å få KNM Hitra hjem til Norge og restaurert. At KNM Hitra og hva fartøyet sto for hadde mange venner var åpenbart. Penger ble samlet inn, informasjon, deler/reserverdeler og tegninger etc. kom fra marinen, privatpersoner, England og spesielt fra Shetland og USA.
I 1983 ble fartøyet fraktet hjem til Norge, nærmere bestemt til OMA baatbyggeri på Stord, som hadde fått i oppgave å restaurere fartøyet til original versjon. Penger til restaureringen var skaffet til veie ved innsamlinger og bevilgning av stortinget.
Fartøyet ble ferdig restaurert våren 1987, og har siden seilt langs kysten som et levende museum til minne om Shetlandstrafikken under krigen. Fartøyet har også besøkt Shetland ved to anledninger, senest i 1993. Da besøkte fartøyet Scalloway, Mr.Jack Moore, "Crown Prince Olav Slipway" og en rekke personer fra "Shetland Norge venneforening".
KNM Hitra, eller VSD-16 "Hitra" som fartøyet heter i dag, er det eneste gjenlevende marinefartøy fra 2. verdenskrig som fortsatt er under norsk kommando, men som nå tilhører marinemuseet.
