For komme oss til Fiat dro vi med buss til Torino. Besket startet klokken 1300, noe som portvakten ppekte standhaftig da vi ankom _noe_ for tidlig. Nuvel, p slaget klokken 13:00 ble vi mottatt av en "moulte carina" som viste seg vre guiden vr. Efter kort presentasjon av FIAT, Fabrica Italiana Automobili Torino, eller som guiden sa: Fix It Again Tony, ble vi geleidet til bussene (!). Omvisningen skjedde nemlig pr. buss. Vi ble kjrt rundt gjennom produksjonslinjene og fabrikk lokalene fra frst til sistmed ett unntak; Vi fikk lov til g av bussene for ta motorproduksjonen i nrmere yesyn. Heller antikvert affre som ogs skulle nedlegges om kort tid. Det antikke preget skyldtes vel i strre grad motorkonstruksjonens gammelmodige utforming (to ventiler pr sylinder og forgasser) enn mten de ble montert p. Fra hundrevis av arbeiderhender steg en symfonisk larm av fastnklers faste grep om massetilvirkede mutre.
Turen startet med en grundig innfring i kunsten sprytestpe dashbord i resirkulerbar termoplast. Derefter ble gr og sort plastikk forenet til de lekreste dashbord mennesket har skuet. Italienerne kan tydeligvis hvis de vil, dette skjedde raskt og effektivt. Om prosedyren fungerer med lr ogs, se derom strides de ufaglrte.
Videre gikk turen gjennom teknisk museums hydraulikk avdeling, der spesialiserte arbeidere med nennsom hnd trykket ut de mest intrikate konstruksjonselementer av stvete stlplater. Disse ble s forenet og hndsveist p strategiske steder av kjrlige husmorhender, fr roboter fullfrte operasjonen meed en spenning p _langt_ over 48 volt DC.
Et sinnrikt elektronisk Ger"at srget for at mange forskjellige varianter av samme bil kunne produseres samtidig, attptil i flere farger. Denne dagen var det en bilmodell med srlig feminin apell som stod p dagsordenen: Punto, Italias svar p sparkstttingen.
Tony hadde tydeligvis glemt flge ordre i det siste, for air-conditioningen var like effektiv som en veiarbeider p finnmarksvidda. Dette fikk den uheldige konsekvens av flere av oss dste av, og sledes ikke la merke til med hvilken innlevelse kvalitetskontrollrene skjttet arbeidet sitt, fr vi kom til utprvningen av det elektriske anlegget. (les: hornet)
Så litt fakta for de interesserte: Mirafiori-anlegget, som det egentlig heter, ble bygget i to steg: 1938 og 1946 ( i forbindelse med gjenoppbyggingen etter krigen.) Fabrikken er delt inn i tre hovedgrupper: Karosseriavd.(kutting, stansing og pressing), lakkeringsavd. (som vi ikke fikk se) og sammenstilling og ferdiggjring. Som et moderne produksjonsanlegg br vre, er mirafiorianlegget preget av hy grad av automasjon, unntaket m vre karrosseripressene som er relativt uforandret siden de ble innstallert i '38. Daglig produksjon ligger p ca. 1200 enheter. Produksjonsarealet er p utrolige 1 million kvadratmeter(!). totalt er det ca. 54 kilometer med samlebnd og automatiserte transportsystemer (for deler og biler). Omvisningen m kujnne karakteriseres som interessant og spennende for oss vordende og, hva gjelder store produksjonsanlegg, s sulteforede ingenirer.