OK DE HÅPLØSE HAR GJENOPPSTÅTT
( - med suksess!?!)

OK De Håpløses logo
Lenge har det vært stille rundt OK DE HÅPLØSE. Men den sagnomsuste klubben for håpløse unge o-løpere har nå våknet opp av dvalen, forlatt de store Eidskoger og erobret Trøndelag. Følg med i denne spennende og gripende beretningen! Vi vil følge deltakere fra seier til nederlag, i intriger og maktkamp, men også i vennskap og kjærlighet...

Søndag 1. september stilte 7 håpløse medlemmer opp på o-løp i Hommelvik (ca. 3 mil utenfor Trondheim). De historiske personene som var med i OK DE HÅPLØSES oppstandelse var:
Da det var HÅPLØSE forbindelser til løpet, måtte 2 av deltakerne sykle! Denne oppgaven ble tildelt Arne og Jarand, mens resten av oss satt på i Juls knallblå, splitternye bil. Med D.D.E. for full guffe på anlegget, ble stemningen høy - omtrent som i «gamle» o-dager. Om «det går likar no» vil historien vise...

Vel framme i Hommelvik ventet sprekingene som hadde syklet. Etter å ha hentet lagsposen skjønte vi at intrigene var i vente: I klasse H 17 AK skulle Arne, Jacob, Jul og Lars Eirik slåss om de gjeveste plassene. I klasse D 17 AK startet Hilde og Heidi med bare to minutters mellomrom, mens Jarand var alene om å kjempe for Eidskog o-lags ære i H 17 N. Det hersket derfor en nervøs, oppjaget stemning før deltakerne jogget mot start.

Bilde av OK De Håpløse

OK DE HÅPLØSE før start. Bak fra venstre: Jul, Heidi, Arne, Lars Eirik, Hilde og Jacob. Foran: Jarand


Sa jeg jogget?? Noen av OK DE HÅPLØSE presterte kunststykket å bomme på merkinga til start. Hvordan skulle dette ende? «Ville vi i det hele tatt finne hjem?» ble etter hvert en mer aktuell problemstilling. Med 125 meters(!) stigning til start merket vi raskt at kondisen ikke var som da vi elget rundt på Østlandet i vår «glanstid». Etter mye klatring, pust og pes karret vi oss mer krypende enn joggende mot startområdet.

For de fleste av oss var klatringa mot start oppvarming god nok. Jul Tomas varmet derimot iherdig opp. Vi ante at han siktet høyt i den prestisjetunge H 17 A-Kross. Vi observerte ham ut av startboksen, og med den farten virket NTHIs toppløpere som grønne skilpadder i forhold. Den litt trange (?) Eidskog o-lagsdrakten freste som en rød rakett oppover liene. Skulle dette gå mot seier?

Kartet var mildt sagt et sjokk. Hadde synfareren sølt med svart blekk over hele kartet? Kort sagt: Mye stup og tungt terreng. Stæringen er lettløpt kan vi konkludere! Med en målestokk på 1:12500 var det bare å hive gamle skrittellere og magefølelse for avstand overbord.

Kart

Kartutsnitt

Ute i dette ville terrenget utspant det seg altså en kamp på liv og død, om ære eller vanære... Som ekte medlemmer i OK DE HÅPLØSE bør man helst ha km-tid på over 20 minutter. Det var det mange som klarte denne dagen! Men allikevel kan vi skryte av suksess for OK DE HÅPLØSE, og Eidskog o-lags ære er ivaretatt: Hvordan gikk det så med Eidskogs røde rakett etter pangstarten, lurer du vel på? Jo, han ble observert ute i løypa - Fortsatt i en vanvittig fart, men i følge med noen H 21 A løpere 90 grader feil på kursen... (Jul er ikke enig). Det tok sin tid før «raketten Jul» putret inn på samlingsplass - med tida 1:47.13 på 4 km.

Allikevel kvalifiserer ikke dette til æresmedlemskap i OK DE HÅPLØSE. Vårt æresmedlem Jacob Børs Lind fra 1992 viste seg fortsatt verdig denne tittelen. Hvordan ble han æresmedlem den gangen? I 1992 sprang han Kongsvinger 2-dagers i H 17 C. Den gangen ble han ikke bare sist, men han ble slått av Finn Ruud med en halv time! Det syntes vi den gangen var en unik, håpløs prestasjon... I år stilte Jacob friskt opp igjen - denne gang i A-klasse og i super militærform. Jacob er en mester i å få kart og kompass til å stemme overens med terrenget veldig lenge - ja, en hel km sprang han 180 grader feil før han til slutt stoppet. Der stod han og ventet på at kompassnåla skulle komme på plass - noe den slett ikke gjorde... Etterhvert som Jacob surret rundt i skogen, ble vi andre litt nervøse i målområdet. Til slutt var det kun 2 løpere igjen i skogen... Da kommer Jacob joggende inn i fin stil på tida 2:25.53 på 4 km. Gratulerer med æresmedlemskapet!

Så ble det premieutdeling. Jarand var sikkert storfornøyd med å få ei saks som førstepremie - Hilde likeså for fotoalbumet sitt... Arne må sies å ha gjort et meget bra løp og tok 3. plassen i H 17 AK. Lars Eirik bommet mot all formodning ikke, og fikk en fin 5. plass, mens jumboene Jul og Jacob sikret lista bakfra med henholdsvis 6. og 7. plass. Heidi må berømmes for så sikkert å ha funnet fram i A-løype rett fra N-klasse for 4 år sida. Jarand er «the comming star» - bra gjort å vinne sitt første o-løp med beste km-tid av oss alle!

Slik slutter altså historien om OK DE HÅPLØSES gjenoppstandelse. Uten Arnes initiativ og pågangsmot hadde dette ikke vært mulig. Takk til ham! Så suste vi hjem i Juls romskip - slitne og fornøyde, mens to stakkarer tråkket de 3 milene inn i solnedgangen over Trondheim...

Innlegget er skrevet av o-postens tidligere utskremte medarbeider, Hilde Sørli
Last modified: Fri Nov 8 17:27:26 MET 1996 < arneso@stud.unit.no>