Utgangspunktet for å forstå degenerasjonstrykk er Paulis utelukkelsesprinsipp. Det sier at to identiske partikler i et atom ikke kan være i samme energitilstand, dvs. at de ikke kan oppholde seg på samme sted samtidig. Når trykket blir høyt nok vil partiklene være presset så hardt sammen at videre sammenpresning ville medføre at utelukkelsesprinsippet ble brutt. Fordi partiklene ikke lar seg bli presset tettere sammen produserer de et kraftig trykk som hindrer videre sammenpresning. Partiklene er degenererte.
Hertzsprung-Russell diagrammet:
I et Hertzsprung-Russell diagram(HR-diagram) vises sammenhengen mellom en stjernes luminositet og dens overflatetemperatur. Figuren nedenfor viser et H-R diagram for nærliggende stjerner.
Som det går frem av diagrammet er ikke stjernene tilfeldig fordelt. De aller fleste faller inn rundt en linje som går fra det øverste venstre hjørnet(varme, lyssterke) til det nederste høyre(kalde, lyssvake). Dette er hovedserien og representerer stjerner hvor det brennes hydrogen. Over hovedserien på høyre side(kalde, lyssterke) ligger en gruppe stjerner kalt kjemper. Over disse igjen ligger superkjempene(kalde, enda mer lyssterke). Nede til venstre(varme, lyssvake) ligger de hvite dvergene.
Hertzsprung-Russell diagrammet har fått navn etter den danske astronomen Ejnar Hertzsprung og den amerikanske astronomen Henry Norris Russell som uavhengig av hverandre kom frem til diagrammet.
Levetid på hovedserien(Abell, s. 484)
| Spektralklasse | Masse i M | Tid
på hovedserien |
| O5 | 40 | 1 million år |
| B5 | 15 | 10 millioner år |
| A0 | 3.3 | 500 millioner år |
| F0 | 1.7 | 2.7 milliarder år |
| G0 | 1.1 | 9 milliarder år |
| K0 | 0.8 | 14 milliarder år |
| M0 | 0.4 | 200 milliarder år |
1 AU(astronomical unit)=1.496 x 108 km. Gj.snittlig avstand mellom
Solen og jorden
1 c = 299 792.458 km/s Lysets hastighet
1 lysår = 9.46 x 1012 km. Den avstanden lyset tilbakelegger på et år.
1 parsec = 3.09 x 1013 km. = 3.26 lysår
M = 1.99 x 1030 kg. Solens masse. Andre stjerners masse skrives ofte på formen nM
G = 6.67 x 10-11 Nm2/kg2 Den universelle gravitasjonskonstanten.
Stjernene er delt inn i 7 spektralklasser etter overflatetemperatur.
| Spektralklasse | Farge | Temperatur(K) |
| O | Blå-fiolett | 28 000 - 50 000 |
| B | Blå-hvit | 10 000 -28 000 |
| A | Hvit | 7 500 - 10 000 |
| F | Gul-hvit | 6 000 - 7 500 |
| G | Gul | 5 000 - 6 000 |
| K | Orange | 3 500 - 5 000 |
| M | Rød-orange | 2 500 - 3 500 |
I tillegg deles hver spektralklasse inn i ti undergrupper. For eksempel er Solen en G2 stjerne.
En hop er en gruppering av stjerner, ofte 100 eller flere. Skiller mellom 3 ulike typer hoper: åpne hoper, assosiasjoner og kulehoper. Se Elgarøy, s. 43ff
