Degenerasjonstrykk:

Utgangspunktet for å forstå degenerasjonstrykk er Paulis utelukkelsesprinsipp. Det sier at to identiske partikler i et atom ikke kan være i samme energitilstand, dvs. at de ikke kan oppholde seg på samme sted samtidig. Når trykket blir høyt nok vil partiklene være presset så hardt sammen at videre sammenpresning ville medføre at utelukkelsesprinsippet ble brutt. Fordi partiklene ikke lar seg bli presset tettere sammen produserer de et kraftig trykk som hindrer videre sammenpresning. Partiklene er degenererte.

Hertzsprung-Russell diagrammet:

I et Hertzsprung-Russell diagram(HR-diagram) vises sammenhengen mellom en stjernes luminositet og dens overflatetemperatur. Figuren nedenfor viser et H-R diagram for nærliggende stjerner.

Som det går frem av diagrammet er ikke stjernene tilfeldig fordelt. De aller fleste faller inn rundt en linje som går fra det øverste venstre hjørnet(varme, lyssterke) til det nederste høyre(kalde, lyssvake). Dette er hovedserien og representerer stjerner hvor det brennes hydrogen. Over hovedserien på høyre side(kalde, lyssterke) ligger en gruppe stjerner kalt kjemper. Over disse igjen ligger superkjempene(kalde, enda mer lyssterke). Nede til venstre(varme, lyssvake) ligger de hvite dvergene.

Hertzsprung-Russell diagrammet har fått navn etter den danske astronomen Ejnar Hertzsprung og den amerikanske astronomen Henry Norris Russell som uavhengig av hverandre kom frem til diagrammet.

Levetid på hovedserien(Abell, s. 484)

SpektralklasseMasse i
M
Tid på
hovedserien
O5401 million år
B51510 millioner år
A03.3500 millioner år
F01.72.7 milliarder år
G01.19 milliarder år
K00.814 milliarder år
M00.4200 milliarder år

Melkeveien

Melkeveien er navnet på den galaksen Solen tilhører. Den er en flattrykt skive, utbulende i sentrum, med en diameter på over 80 000 lysår. Solen ligger ca. 25 000 lysår fra galaksens sentrum, i en av spiralarmene. Sett utenfra ville Melkeveien ligne på denne galaksen, M100:


©
Anglo Australian Observatory

Måleenheter:

1 AU(astronomical unit)=1.496 x 108 km. Gj.snittlig avstand mellom Solen og jorden
1 c = 299 792.458 km/s Lysets hastighet
1 lysår = 9.46 x 1012 km. Den avstanden lyset tilbakelegger på et år.
1 parsec = 3.09 x 1013 km. = 3.26 lysår
M = 1.99 x 1030 kg. Solens masse. Andre stjerners masse skrives ofte på formen nM
G = 6.67 x 10-11 Nm2/kg2 Den universelle gravitasjonskonstanten.

Spektralklasser

Stjernene er delt inn i 7 spektralklasser etter overflatetemperatur.

SpektralklasseFargeTemperatur(K)
OBlå-fiolett28 000 - 50 000
BBlå-hvit10 000 -28 000
AHvit7 500 - 10 000
FGul-hvit6 000 - 7 500
GGul5 000 - 6 000
KOrange3 500 - 5 000
MRød-orange2 500 - 3 500

I tillegg deles hver spektralklasse inn i ti undergrupper. For eksempel er Solen en G2 stjerne.

Stjernehoper:

En hop er en gruppering av stjerner, ofte 100 eller flere. Skiller mellom 3 ulike typer hoper: åpne hoper, assosiasjoner og kulehoper. Se Elgarøy, s. 43ff