|
OSLO: - Jeg tror jeg kan takke oldemor for at jeg ble
forfatter,
sier Gert Nygardshaug. Det var henne som ga ham den store
fantasirikdommen som preger bøkene hans.
Siden han debuterte for 32 år siden har tynsetingen Gert Nygårdshaug utgitt en imponerende serie kritikerroste bøker. "Prost Gotvins geometri", som kommer i disse dager, er enda et bevis på hans evne til å skrive fascinerende fortellinger, samtidig som han tar opp tilværelsens store spørsmal til debatt. Men uten oldemor hadde det kanskje ikke blitt noe av.
- Det var ikke mange bøker på gårdsbruket der jeg vokste opp. Men fra jeg var to til 12 år gammel, satt jeg stadig på fanget til oldemor. Hun fortalte meg eventyr, og hun var svært god til å fortelle. Jeg tror ganske sikkert det var henne som ga meg fantasien min, sier Gert Nygårdshaug når vi spør hvor innfallsrikdommen hans kommer fra.
Prest på eventyr
I den nye romanen har Nygårdshaugs fantasi skapt en historie som foregår på mange plan. I bunnen ligger fortellingen om presten Gotvin som fikk klengenavnet prost allerede i barndommen. Han er en sjenert og stillferdig, men svært nysgjerrig landsens prest som bestemmer seg for å reise til Santiago de Compostela i Spania for å undersøke et mirakel som nylig er skjedd.
På veien forelsker han seg i en usedvanlig vakker kvinne, og møtet med henne setter ham på sporet av store, naturvitenskapelige mysterier. Han havner opp i de mest eventyrlige situasjoner, han begynner å interessere seg for kvantemekanikk og tusen år gamle geometriske figurer, og han må ta sin tro opp til alvorlig revisjon. Det er mye tro, men enda mer tvil i romanen. For Nygårdshaug er søkende og spørrende, men ikke troende i religiøs forstand.
Inkvisisjonen fortsetter
- De store religionene - kristendommen, jødedommen og islam, har vært en tragedie for menneskene, sier han. Da Nygårdshaug møtte en katolsk pater under et studieopphold i Roma tidlig pa 90-tallet, fikk han styrket sin skepsis til kirkelig makt.
- Pateren fortalte blant annet at Vatikanet har et nett av agenter som arbeider omkring i verden, blant annet i Pentagon. Man kan jo spørre seg om hva disse driver med, hvilket behov den katolske kirken har for å drive etterretningsvirksomhet. Dessuten vet vi at Vatikanet oppbevarer en rekke klausulerte skrifter. Mye av det er urgamle tekster, og de skjuler antagelig gammel viten som kirken anser som skadelig. Jeg vil påsta at inkvisisjonen pågår den dag i dag. Svært mye kunnskap blir fortiet fordi den truer kirkens makt, sier Nygårdshaug, som i den nye romanen gir flere eksempler pa hvordan han mener dette foregår.
Nidarosdomens geometri
Nidarosdomen er ett av de mange steder han har besøkt under arbeidet med boken. Nygårdshaug kom nemlig over et verk som Macody Lund utga pa 1920-tallet. Det heter "Ad quadratum" og argumenterer for at Nidarosdomen burde bli restaurert etter en klassisk konsekvent stil.
- I arkitektkretser, særlig i utlandet, er et kjent navn. Han var opptatt av "det gyldne snitt" og andre, klassiske geometriske teorier, og han mente det var en tragedie at disse teoriene ikke ble fulgt da Nidarosdomen ble restaurert. Når man har lest hans verk, er det lett å se på Nidarosdomen i dag at han hadde rett, sier den kunnskapstørste forfatteren.
Ingenting i Nygårdshaugs oppvekst tydet på at han skulle bli en skjønnlitterær forfatter med sans for kvantefysikk og gammel geometri. Romaner og naturvitenskap ble ikke diskutert hjemme på gården ved Tynset. Nygårdshaugs far var mest interessert i harrfiske, og i likhet med faren til prost Gotvin i romanen, gikk Nygårdshaug senior lystig avgårde med fiskestanga mens han nynnet Carl Jularbo hver gang gårdsdrifta gikk konkurs.
Men så var det altså en oldemor som fortalte eventyr. Det kan norske lesere være glade for i dag.
|
