Intervju i Aftenposten 9. april 2000 ved Dag Pedersen <dag.pedersen@aftenposten.no>
Kunnskapstørst og nyfikenhet er drivkraften. Forfatteren
Gert Nygårdshaug fanges lett inn av naturens og tilværelsens
gåter, og disse deler han gjerne gavmildt med sin trofaste,
men dessverre fortsatt noe begrensede leserkrets.
Mer enn 30 år etter debuten, 26 bokutgivelser og adskillige glimrende anmeldelser senere, må han fremdeles spe på inntektene som møbelsnekker i det små for å få endene til å møtes.
Håpet er å få økonomisk alburom til helt å kunne gi seg
forfatterskapet i vold. Han opplever nemlig, i likhet med
mange av sine like beskjedne kolleger, at bokklubbene
snapper lesere vekk under nesen på ham. At
"Himmelblomsttreets muligheter" i 1995 ble kåret til årets
beste roman av Aftenposten, hjalp ikke på opplagstallet, som
landet på et par tusen. Heller ikke andre hyppige
kritikerblomster har hatt effekt for salget. Kanskje må
dagens forfattere utføre utenomlitterære galskaper for å
oppnå bestselgeren, ettersom 700000 av landets flittigste
lesere allikevel får sine klubbøker automatisk plantet i
postkassen.
Selvopplevd
Vi møter en Gert Nygårdshaug (54) nylig hjemkommet fra
Guatemala, hvor han har hentet bakgrunnsinformasjon til nye
gåter i ruinene av maya-indianernes tapte rike. En forfatter
med respekt for sitt håndverk må ha korrekte detaljer ryddig
på plass. Tre nye Fredric Drum-bøker er allerede i ferd med
å bearbeides i hjernekisten, og dersom mayafolket skal
spille en rolle i bok nummer ni, må inntrykkene være
selvopplevd.
Umettelig nysgjerrighet har vært Gert Nygårdshaugs
ledsager siden han som guttunge i iskalde Tynset-vintre satt
og studerte månen i farens kikkert og tegnet ned kraterne.
Samlergleden er en annen mani, og om sommeren samlet han
kongler. Nå har han gått over til sommerfugler. Ellers leder
han Norsk Telekort-klubb og samler ustoppelig nye kunnskaper
som han øser ut igjen gjennom sine bøker, særlig om temaer
som historie og arkeologi.
Nygårdshaug innrømmer gjerne at det var spørrelysten som
gjorde ham til forfatter.
Klasselitteratur
- Jeg lærte veldig mye i AKP(m-l)-tiden, men klarte aldri å
ta tingene helt gravalvorlig. Det er nok derfor jeg heller
aldri har skrevet sånne typiske "klasseting" som preget
mange andre av min generasjon, sier han.
|