Omtale av Prost Gotvins Geometri i Cappelen Bokklubb Nr. 13 1998 ved Lars Saabye Christensen.
|
For eksempel klatrer Gotvin Soleng opp i et tre og brøler en spansk kvinnes
navn. Og han får svar. Og dette blir også et vendepunkt i den norske
prostens liv. Fra nå av er alt snudd pa hodet. Gorvin Soleng blir satt på de
ytterste prøver, som det heter. Han utfordrer troen. Han utfordrer
Gud. Gotvin Soleng blir en oppdagelsesreisende i sitt eget mysterium: livet
og kjærligheten.
Gert Nygårdshaug har på mange måter skapt sin egen genre gjennom sitt produktive forfatterskap. Det er ingen som ligner på Gert Nygårdshaug i Norge, og ikke andre steder heller, for den saks skyld. Hvis jeg med ett ord skulle betegne denne genren, måtte ordet bli totalt. Gert Nygårdshaug skriver så totalt. I Prost Gotvins Geometri finner man kjærlighetshistoriens patos, kriminalromanens spenning, eventyrets poesi, en encyklopedisk nysgjerrighet og innsikt, og folkelivsskildringens burleske humor. For bare å nevne noe. Det er en gripende scene i denne romanen: Gotvin Solengs senile far vandrer rundt på jordet sitt med en metalldetektor og leter etter en bil, en Hillman fra 1934! Han finner alt mulig annet. Og slik blir dette også et bilde på selve romanen: Gotvin Solhaug (sic!) leter etter svar. Han finner alltid nye spørsmål. Men Nygårdshaug narrer ikke sine lesere. Bilen i jordet blir til slutt funnet. Spørsmålet er bare hvem som sitter i den.
Gert Nygårdshaug er en leken forfatter. Og leken er blodig alvor. Han tøyer
grensene, han sprenger dem, han utfordrer. Han vil vise at alt henger
sammen, men aldri slik du trodde. Ta deg en lesetur i dette universet og bli
der en stund. Du er sannsynligvis ikke helt den samme når du kommer ut på
den siste linjen i Gotvin Solengs geometri.
|