Gåtefulle Gert

Av Tone Foss Aspevoll

Forfatter Gert Nygårdshaug var ikke sen om å fortelle offentligheten at han ikke ville være med på ett minutts stillhet for USA etter terrorangrepene på landet. Nå gir han også sin fulle støtte til overlege Mads Gilbert og kirurg Hans Husum ved Regionsykehuset i Tromsø, som forsvarer terroristenes moralske rett til å angripe USA.

- Det er fint at disse legene nå går og ut og sier dette, sier Nygardshaug til Klassekampen. Han syns det er fint at noen setter ord på det, og understreker at USA har pådratt seg mange fiender gjennom sin utenrikspolitikk.

- Det er mulig jeg er optimist, men jeg mener vi nå har kommet dit at flere spør hvordan slike terrorhandlinger kan skje, og at det kommen en sterkere opinion som er kritisk til USAs utenrikspolitikk.

Nygårdshaug er høyst aktuell med sin nye kriminalroman "Liljer Fra Jerusalem", hvor handlingen svirrer rundt Midtøsten-problemtatikken og religionskonflikter.

Israel

Hovedpersonen i "Liljer Fra Jerusalem", etterforsker Skarphedin Olsen, forsøker å oppspore en forsvunnet israeler. Han tar kontakt med den israelske ambassaden hvor han får høre at personen er forsvunnet fra israelsk fengsel, uten landets myndigheter den minste anelse om hvor han er. Nygårdshaug legger ikke skjul på sin sterke mistro til Israel, og skriver: "Skarpedin tiet en stund. Så eksploderte han inn i røret 'Og hvem tror du bare forsvinner fra et israelsk fengsel!? Takk.' Han slengte på røret såpass kraftig at hele telefonen havnet i gulvet, der ble den liggende og pipie stygt [...]."

- Skarkpedin Olsen er ikke spesielt glad i denne staten, nei, medgir Nygårdshaug, og legger ikke skjul på at han romanpersoner gjenspeiler litt av han selv.

Fattig

Nygårdshaug mener det ikke er annet enn på sin plass at han som forfatter skal delta i den offentlige debatten om storpolitikken.

- Jeg har reist mye og sett mye, og skrevet mye om det. Da er det naturlig å bruke de erfaringene jeg har, begrunner han.

Han er ikke i tvil om at norske forfattere ikke har denne samme vanen.

- Norsk litteratur skiller seg fra den kontinentale og latinamerikanske ved at de er mer opptatt av intimsfæren. Trenden i andre land er at de engasjerer seg mer i politikken.

Slik blir norsk litteratur fattigere, mener Nygardshaug.

- Forfattere gjennom årene har vært sterkt politisk engasjerte, og har hatt et klart syn på de store begivenhetene. Dette er blitt borte nå, mener han, men understreker at dette også kan komme av en håpløshet forfatterne møter.

- Uansett hva de sier eller skriver, når de ikke fram. Dette kan også være grunnen til at de holder kjeft.

Perifer

I «Liljer fra Jerusalem» etterlater en forsvunnet person seg fire liter blod og noen kladdebøker om alkymi. Like etter skjer et attentat med spor til palestinske terrorister. Etterforsker Skarphedin Olsen står midt i en hemmeligstempla etterforskning, med god hjelp av sin skarpskadde nevø Freedric Drum. Drum har tidligere vært en mye mer sentral person i Nygårdshaugs krimserie, men opererer mer i periferien i denne åttende romanen, i en serie sam skal bli ti.

De ytterst få kvinnene i "Liljer Fra Jerusalem" er ogsa perifere i handlingen. Nygårdshaug er ikke med på at dette gjenspeiler hans verdensbilde.

Nei, overhodet ikke. Men jeg er mann og har lettere for å identifisere meg med menn, sier han, før han legger til at han ikke er modig nok til å forsøke og skildre kvinnerinngående.

Nygårdshaug avslører at plasseringen av Drum i periferien henger sammen med et spørsmal om hvem som egentlig er hvem, eller om Olsen og Drum er samme person, hvilket blir sentralt i de to neste bøkene i Drum-serien. Forfatteren etterlater seg i det hele tatt mange spørsmål, selv etter at krimgåten er løst.

- Ja, det er mange spørsmål. Verden er veldig åpen, og vi vet ikke alt. I krimsjangeren skal en kunne stille spørsmaål ved vedtatte sannheter. En av gåtene Nygårdshaug etter1ater seg, er gåten om alkymisten Fulcanelli som forduftet.

-Fulcanelli påsto at han fant en metode for å spalte atomer. Det skulle ikke forundre meg om vi finner en slik metode i framtida.

Framsynt

Nygårdshaug har vært framsynt før. Den 11. september ble hans roman «Mengele Zoo» fra 1988 plutselig brennaktuell. Her skildrer han hvordan en fattiggutt fra regnskogene blir terrorist etter at USA utsletter landsbyen hans. Fattiggutten starter på universitetet, hvor han lytter til favorittprofessoren, som ikke er helt ulik forfatteren selv. «La oss tenke oss at en politisk terrororganisasjon sprengte en jumbojet full av mennesker. Alle sammen døde. En heslig og avskyelig handling, ville vi utvilsomt si. Men kan noen svare meg på hvorfor det hvert år må dø førti millioner mennesker av sult og underernærring? Førti millioner mennesker er mange. La oss regne det om i antall jumbojets. Det tilsvarer omtrent noe sånt som at tre hundre jumbojets skulle bli sprengt i lufta hver eneste dag hele året gjennom», skrev Nygårdshaug for 13 år siden.

30 sider senere parkerer unggutten en varebil full av dynamitt like ved hovedsøylen til en 42 etasjer høy bygning, hovedkvartalet til USAs største konsern når det gjelder kontrakter og utvinningsrettigheter på olje og mineraler i et av Sør-Amerikas viktigste regnskogområder. Fascinert ser han bygningen rase fra utsiden.

Krim

I et intervju i Klassekampen nylig sidestiller Thomas Hylland Eriksen krim- og hagebøker i kvalitet.

-Hvis Dostovjeskis "Idioten" sidestilles med en hagebok, vil jeg protestere, sier Nygårdshaug. Fortsatt like lavmrelt og rolig som gjennom hele intervjuet.

Ved siden av å ta utgangspunkt i en forbrytelse, og følge den til oppklaring, mener Nygårdshaug krim har andre viktige oppgaver.

-Ved å tone flagg som krirnforfatter når en ut til flere lesere. En har også mulighet for å ta utgangspunkt i spesielle ting.

Drum, krimhelten, er både gourmet og kunnskapsrik og opptatt av gamle språk og myter.

- Jeg tar opp en del spørsmål og gåter, som leseren selv kan fordype seg i, sier Nygårdshaug.