"Drep Ayatollahene"

En av de bedre bevarte hemmeligheter i dagens litteratur, lyder navnet Gert Nygårdshaug. Fra Tynset tok han steget mot Oslo og studentliv, for nesten tredve år siden. Sytten bøker senere flyttet han til Lier utenfor Drammen der han sitter i frykt og venter på en katolsk verden mot oppløsning. Han samler på sommerfugler, misliker sterkt presteskapet i Iran, fortviler over våre rasistiske tendenser - og jobber. Tenker, reiser og jobber.

Intervju i Puls 11.01.97 ved Helge Birkelund.

En titt gjennom Gert Nygårdshaug forfatterskap: \|¤\| Frederic Drum vet mye. Han konsumerer kjøttet svelget ned med utsøkt vin, som skal bringe han ny kunnskap om det gastronomiske, og til slutt berike menyen til restauranten Kasserollen i Oslo. Gourmet-suksessen til Frederic med tre stjerner i Michelin-guiden. Kasserollen og D'artegan. Han er også en kløpper i å tyde gamle skrifter, og sin leten ramler han opp i all slags problemer.	\|¤\| Mino er en ung gutt - vokst opp i en liten landsby i Sør-Amerika - blir stor, vis, sterk og handlekraftig på sin vandring gjennom den sør-amerikanske jungelen. Jaget av verdens hunger til å drepe folk og natur i evig jakt etter økonomisk, kortsiktig berikelse, jakter Mino på sommerfulger. Han forelsker seg, kjøper 1000 kondomer på byens apotek og etter hvert terroriserer eller rettferdigjør han fete gringos og sleipe hyklere i Verdensbanken.

\|¤\| Tremor Harding visste mye, i alle fall alt han trengte og vite, og kanskje litt mer. Som et siste ledd i den totale viten finner han ut at han spise opp seg selv. \|¤\| Jacken er råforelska i Pim og den store rompa hennes. Lille Pimmelingen er på to meter og førti, og godt og vel to hundre kilo. Jackens store drøm, der de er på arbeid i en østlig dal i Norge. De er liksøkere. \|¤\| Coldbrand Urk, i samme bok som beileren Jacken ("Søthjerte"), men i en annen fortelling, skaper verden rundt et tjern.	Sånn kan man fortsette, og personene er like spennende som de er mangfoldige. Akkurat som Gert, og da blir det naturlig å starte med han ssuper-alter ego; Fredric Drum. - Stakkars Drum, sier Gert Nygårdshaug til PULS. Vi møter han et stykke rått kjøtt på ærverdige Theatercafeen i Oslo. - Han er så romantisk vet du, han passer ikke inn i dagens tilværelse, men han er en fin fyr. Masse progressive ideer, så sår, så realistisk og så fordømrade glad i mennesker. Bestemor Blitz, forteller Gert med ydmyk respekt for Fredric, som om han var en storebror.

Språk- og vinekspert Forfattere har i all tid latt sin personlighet få utløp i forskjellige skapte figurer og roller. Ask Burlefot, Espen Arnakke og litt mer thriller og spenningsskapende; Wilhelm Thygesen og Varg Veum. Denne maratonløpende, lettere forsofne type som løser alskens merkverdige gåter. Han er i minste klar over det. Det er rett og slett arbeidet hans, som i høyden bringer ham til København. Fredric Drum er bare en kokk med sterke drifteri forhold til gamle kulturer, språk og tegn. På let etter de gode viner, ramler han inn i Egypt, Italia, Frankrike, Hardangervidda og i den siste - "Cassandras Finger" - er det et sant helvete i Gamlebyen og Sørkedalen i Oslo.	- Drum lever, og det er nå det begynner å bli moro, forteller Gert, mens glistet åpenbarer en munnfull med tartar. Hittil har det kommer 5 bøker om Fredric Drum, og i den siste boka lot han helten bli skutt og drept av sin egen sønnesønn. Drum har ikke barn engang, forstå den som kan. - Tro bare ikke at overlevde på grunn av en skuddsikker vest eller noe lignende, sier han hemmelighetsfullt. Vi hadde da heller ikke ventet noen banal forklaring på hvordan han kan ha overlevd. Fem bøker til er varslet om denne mannen med så stor hang til vin-gurgling, og med professor-titulert kompetanse i dechiffering; skrifttyding - Nygårdshaug er langt mer enn en spenningssøkende, kjærlighetsletende middelaldrene mann.

Skutt, Columbia - Nå går alt til helvete! Jeg er oppriktig bekymra over verden vi lever i, men kanskje det er sånn at vi fortjener en smekk. En real lærepenge, melder Nygårdsahaug før han får tanker om sin lille sønn, Hans Jørgen på et halvt år. - Hva er det han vokser opp til , den lille filosofen? En verden med muslimer so de nye jøderm et Europa full av nasjonal usikkerhet herjet av borgerkriger og faenskap. Ja, jeg er fortvila, rynker Nygårdshaug fram. Vi er faen meg mer rasistiske enn noen gang, vi er livredde alt det fremmede. Kjøttkaker og Kanariøyene er tryggest, fnyser Nygårdshaug.	Selv har han vært på turer mesteparten av livet. Han humrer stort over den lykke han opnådde under Golf-krigen, i et Egypt som var fullstendig ribbet for turister. Jævlig morsomt. Det var bare meg og pyramidene. Svære, flotte pyramider og meg. Så moro ble det ikke på den siste utflukten, han ble skutt. - Det er bare William Nygaard og Gerter'n som surrer seg bort i sånt tull, gliser han før han blir alvorlig igjen. - Det var jævla ekkelt. Rana har jeg blitt haugevis av ganger, men skutt... Det var grusomt. Jeg er redd, skremt og liker ikke å gå rundt på gata etter at det har blitt mørkt.

Gata han gikk på når han ble skutt var en jungel på grensa mellom Brasil og Colombia. Nå vil han vende revolveren mot Teheran. - Drep hele presteskapet i Iran! Organiser en vestlig terroristgruppe som kan ta livet av hele faenskapet. Bomb i stykker fundamentalistene, nærmest tordner Nygårdsahaug inne på Theatercafeen . Fathwaen må det reageres mot, sier Nygårdshaug. Ensom Et par mil sør for Oslo sitter forfatteren Nygårdshagu og dyrker sin noe ensomme tilværelse, som politisk engasjert forfatter.	Med stor interesse suger han til seg kunnskap om kvantefysikk, arkeologi, vin og sommerfugler. - Så du kommer fra Fetsund ja, sier han til undertegnede, før han leverer et stykke ukjent historie om dette lille stedet. - Det er et flott sommerfulghabiat der ut. Den vakre Papilio Machaon finnes bare i Fetsund, for femti år siden fantes den over hele østlandet. Utryddelsen skyldes selvfølgelig forurensing, utbygging og all annen dritt, melder Nygårdshaug bittert. Et problem som Nygårdshaug er oppriktig bekymret for.

Spreng verdensbanken I forbindelse med research-arbeid har Nygårdshaug sett mye av de forferdeligheter som regjerer rundt omkring i verden. - Det foregår en fundamental ødeleggelse av ressurser i hele verden, men sterkest opplever jeg nedbrytningen av Sør-Amerika. - Man er bekymra for alle drapene på gatebarna i Rio, makan til tull. Jeg blir kvalm. Mengden av unger i Rio skyldes jo selvfølgelig at de - med makt - er blitt drevet ut av sine landsbyer. I Colombia, Brasil og flere av nabolandene bruker de napalm mot befolkningen for å passifisere hordene av mennesker.	Støttet av regjering, sensurert av aviser, og jeg vet ikke hva. Media melder om at førti mennesker er døde på grunn av influensa. Alle vet at det er napalm, men det blir ikke gjort noe med det. Forferdelig, ryster han ut av seg, før han fortsetter buldret. 80 % av alt liv, kunnskap og ressurser er podet inn i indianerne der nede. Man kan drepe serberne, knuse italienerne, pryle franskmennene og utslette kroatene, men det kan vi bygge opp igjen. Vi har kunnskapen skrevet ned. Vi kan plante opp igjen hva faen vi vil, vi har oppskriften.

Vi kjenner til historien, så er ikke tilfelle med den unike søramerikanske bush. Dette må vi lære oss å verdsette istedenfor å støtte vår hellige Verdensbank. Det kvelertaker som heter Verdensbanken må sprenges, oppløses og totalødelegges, fortsetter Nygårdshaug mens folk setter trillematen sin i vrangstrupen. Nok en gang; kjøttkaker. - For all vel, jeg har ikke noe ønske om å være eksotisk. men sekundærproblemet er ikke interessant for meg. jeg må inn til matraen. Inn i kjernen, forklarer han videre. Kjernen vi sitter inne i nå, Oslo, levner han ikke særlig stor ære.	Bilismens ødeleggelser De motoriserte firhjulingene er nok en irritasjon som ergrer kommunisten Nygårdshaug. - De store byene er i ferd med å totalødeleggs, prøv å se det i litt større perspektiv. Helt siden siden Jerikos tid for sekstusen år siden har det eksistert byer fordi folk har ett ønske om tetthetsfølelse, sosialt samkvem og tilhørighet. For femti år siden kunne man spasere rundt i Oslo ganske så behagelig, men i løpet av denne perioden har denne motoriserte djevelen tatt fullstendig kvelertak på byen, fortsetter han av avslår elegant tilbudet om å bli kjørt hjem til Lier.

Basen hvor arbeidet med den kommende romanen "Når En Iskald Hånd Nærmer Seg Elementets Følsomme Kinn", som kommer til å ta leserne med til et framtidig, ødelagt Europa og hvor vi nok en gang får møte Mino i den delen av boka som foregår i Sør-Amerika. Han vil ha oss til å tenke igjen. Lyn Gordon og laserpistolen - Hvis jeg får leserne til å tenke litt mer, j da har jeg oppnådd noe. Det er bare fantasien som setter grenser for utviklingen, mener Nygårdshaug før han trekker inn noen paralleller til tegneseriens verden.	- Når Flash Gordon tok i bruk en laserpistol i 1948, måtte vitenskapen rett og slett finne opp laserstrålen. Noen måtte ha fantasi nok til å fortelle at det går an, morsomt ikke sant? Boka med den umulige tittelen "Når En Iskald ..." kommer garantert til å få lesereb til å tenke i nye baner og retninger, selv om det ikke er så mange av den ennå. Lesere altså. - Det er et problem for meg. Jeg får stort sett veldig bra kritikk, mærmest overstrømmende mattagelser, men det er for lite lesere til at jeg kan leve, og skrive bra ut av det.

Den nordiske Krim Prisen holdt på å gjøre noe med situasjonen da de nominerte han i 1991. Danske Peter Høeg stakk av med prisen med en stemme i overvekt, og ble automatisk oversatt til tjue språk. Det er likevel ting som tyder på at Nygårdshaug kan nå ut til et bredere publikum nå som historiene om Fredric Drum har kommer i pocket utgave. Det er han vel fortjent.