|
(utdrag)
En bok som hadde fortjent fete opplagstall, men som ikke fikk det, utropes
hermed
til årets norske roman: "Himmelblomsttreets Muligheter" av
Gert Nygårdshaug.
Den tar opp tråden fra tidligere bøker
i hans forfatterskap,
"Mengele Zoo"
(1989) og "Søthjerte" (1991) - det økologiske engasjementet og
det store
etiske alvoret i medfølelsen med "verdens små", men i
årets roman når
Nygårdshaug nye høyder. "Himmelblomsttreets Muligheter" har kun
en svakhet,
den klunete tittelen. Hadde det ikke holdt med "Himmelblomsttreet"? Men
uansett - boken dirrer av en episk kraft som tangerer villskap, fantasirikdom
og et vell av kunnskaper. Dertil er komposisjoen utsøkt, og
handlingen
er djevelsk medrivende og spennende. Det er besynderlig at ikke denne
betydelig romanen havnet i noen av bokklubbene, og at ikke nasjonens
romanlesere har stormet
bokladene og hoiet hurra! hurra! hurra!
|
