- Jeg er nysgjerrig på livets gåter

Intervju i Vårt Land 19. august 1998 ved Thea Haavet

På forsiden av Gert Nygårdshaugs 24. bok er et ikon som forestiller Maria og Jesus-barnet. Denne gangen vil kriminalbokforfatteren gå kristendommens mysterier etter i sømmene. Etter at Gert Nygårdshaug overraskende fikk utgitt en diktsamling han sendte inn halvt på tull som nittenåring, er det kommet alt fra eventyrsamlinger, til kriminalbøker og bøker om regnskogsproblematikk fra hans hånd. Nå griper han fatt i nytt tema: tvil og tro. - Når to milliarder mennesker tror på kristendommen og til og med statsapparatet i mange land bygger på denne religionen, er det nødvendig å gå troen etter i sømmene for å se om den er holdbar, sier Nygårdshaug til Vårt Land. En nysgjerrig prest på tur Denne oppgaven er boken tillagt hovedpersonen Gotvin - en blyg, landsens prest som Nygårdshaug beskriver som "godt forankret og trygg i den evangeliske lutherske lære". Drevet av sin nysgjerrighet beslutter prosten seg for å dra til Santiago de Compostela i Spania for a se nærmere på noen katolske mirakler. På toget møter han en vakker kvinne, og forelsker seg for første gang i sitt liv. Prestens første utenlandsreise blir en reise i tro og tvil, i kjærlighet og fortvilelse. - Gotvin er en blyg og sjenert, men snill prest. Dette gjelder også hans forhold til det annet kjønn. Dette er en vakker kjærlighetshistorie. Jeg er litt romantisk sånn, det er ikke til å nekte. Jeg er litt var - og tror på det vakre. Jeg gir aldri opp troen på det skjønne, det estetiske. Jeg ser det vakre i det ærlige mennesket, i en lilje i hagen. Presten i boka sier da også: Det var ikke vissheten om det onde som fikk troen til a vakle, men kunnskapen om det vakre. - Så troen blir satt på prøve? - Gotvin er nysgjerrig til å være prest, nysgjerrig på livets gåter. Han undrer seg på hvorfor en milliard katolikker virkelig tror at Maria viser seg for dem. Og jo mer han undersøker, jo mer finner han ut at det hele er en løgn, forklarer Nygårdshaug. I katolikkenes helligdom Han har selv besøkt katolikkenes tredje største helligdom, Compostela, flere ganger. Og også Nygårdshaug var opptatt av å finne ut av sannheten i myten om at Jacobs levninger bringer velsignelse. - Nyere vitenskapelig forskning har vist at beinrestene i skrinet er 200 år gamle og har kulehull i nakken. Nettopp dette blir et skudd for baugen for prestens tro. Når en milliarder katolikker tror på noe som er en bløff, hva da med lutheranerne, spør han seg selv... Personlig synes Nygårdshaug katolikker som kysser sine helgener virker primitive. Men han er opptatt av å snakke med dem, å forstå. Dette fikk han blant annet mulighet til da han bodde to måneder i Roma i1991. -Jeg ble god venn med en katolsk pater på over 70 år som hadde vært bibliotekar i Vatikanet. Han fortalte så mye sjokkerende og rart, for eksempel at Vatikanet har agenter for å tildekke vitenskapelige funn, om en kjeller i Vatikanet som er stappfull av ting som folk ikke får se og om skrifter som blir holdt unna offentlig innsyn fordi det kan rokke ved fundamentet i katolisismen hvis de blir kjent. Likevel fortsatte pateren å tro... konstaterer Nygårdshaug. Han forteller om en sekt i England som kalles flatlendinger fordi de tror at jorda er flat. Ingen vitenskapeLig dokumentasjon kan overbevise dem om det motsatte. Og Nygårdshaug tror at de fleste religioner fungerer på samme vis. - Enhver tro har noe uforklarlig ved seg, går utenom vitenskapen. Tror på det gode - Har du selv en tro? - Ja, men jeg kan ikke definere den som en religion. Jeg tror på det gode.Jeg tror på et kosmos som ikke har en gud, men en ide, en plan hinsides var fatteevne foreløpig, sier Nygårdshaug. Men han stopper ikke å søke etter svarene av den grunn. Selv sier han at han er "evig opptatt" av de eksistensielle spørsmålene. Og ofte er innfallsvinkelen til diskusjoner om slike spørsmål møtet med religiøse mennesker. -Jeg har truffet utrolig mange fine troende mennesker. Jeg har samarbeider med en prest som er en god venn av meg, og er nysgjerrig på hva i all verden som gjør at han tror så bastant. Ut av tro-tvil-dialoger kommer det mye fruktbart, sier Nygårdshaug. Han tror alle kristne vil ha utbytte av å lese boka hans, og har et sterkt ønske om å få tilbakemelding på hans beskrivelse av troen. Dette ønsket kommer av hans store nysgjerrighet. Som presten i boka er Gert Nygårdshaug ustoppelig i sin søken etter ny viten. En "nysgjerrigper" Nysgjerigheten har blant annet drevet ham til å springe rundt sammen med indianere i Amazonas for å bli kjent med deres kultur, og blitt overfalt, ranet og skutt i beinet på kjøpet. Nyskjerrrigheten ville at han skulle sette seg mer inn i yrket han hadde valgt til en av hovedpersonene i en bok om regnskogen, en indianer som solgte sommerfugler til turister. Jo mer Nygårdshaug satte seg inn i det, jo mer interessert ble han selv. Til slutt endte han opp som "lidenskapelig sommerfuglsamler", som han selv kaller seg. Nyskjerrigheten driver ham også til å oppsøke ukjente bibliotek i ulike land for å finne nedstøvende bøker fra middelalderen med skjulte beretninger. Og den er drivkraften for den grundige researchen som han gjør forut for hver bok. -Jeg vil være etterrettelig. Fiksjonen skal ligge så nært opp til virkeligheten som mulig. Jeg vil at researchen skal være ordentlig utført. Hvis jeg skriver om planter og blomster, vil jeg at en botaniker skal si, slik er det. Jeg vil også at bøkene mine skal gjenspeile samtidens språk og virkelighetsbilde. - Du er opptatt av å være oppdatert? -Ja, jeg bruker fryktelig mye tid på det. Jeg vil stadig vite hva som skjer, sier forfatteren. Men når researchen til en bok er avsluttet, slår forfatteren seg til ro med ni til fire arbeidsdager hiemme i Drammen mens han skriver ut materialet. Da blir det tid til å dyrke kjærligheten og den fem år gamle sønnen eller å forsøke fiskelykken i Drammenselva. -Jeg tror ikke så mange i nærmiljøet mitt ser på meg primært som forfatter. Jeg tror de ser på meg som en hyggeligg jordnær person som liker å jobbe i snekkerverkstedet og samler på sommerfugler og forteller eventyr for sønnen min. Det gode liv Og nettopp de dagligdagse tingene setter han stor pris på. - Det gode livet er å gå i hagen og se på vakre liljer mens jeg forteller sønnen min en historie eller arbeide på snekkerverkstedet sammen med ham. - Sønnen er viktig for deg? - Ja, veldig. Det er enormt stort å ha ham. Å få barn som moden mann er mer givende, tror jeg. Da er man ferdig med de store emosjoner, og kan konsentrere seg mer om barnet, være mer var og våken, og kanskje litt mer bekymret og overbeskyttende, smiler Nygårdshaug. Ny historier hver kveld Sønnen Hans Jørgen stiller større krav enn de fleste forlag. Hver kveld krever han at faren dikter opp en ny historie. Helst vil han høre om elvebarna, som har i oppdrag å passe på elva, men dramatiske hendelser som jordskjelv og skred gjør det vanskelig. Han er også fryktelig interessert i damptog, og faren må dikte historien om damptog og lokomotivfører som er ute på spennende eventyr. - Det ligger nok stoff til en del bøker i dette kveldsritualet, antyder forfatteren. Selv tråkket han sine barndomssko på Tynset. - Jeg kom fra et bokløst hjem, vokste opp på en liten fjellgard under trange økonomiske kår. Oldemor fortalte eventyr for meg fra jeg var liten, det har nok utviklet fantasien min veldig. Ellers blir jeg veldig inspirert av å lese gode bøker. Jeg har bestandig vært en lesehest. Fra jeg var 7 år ble jeg sur hvis jeg ikke fikk flate pakker til jul, mimrer han. Tidligere har Nygårdshaug gitt ut flere eventyrsamlinger som inneholdt de eventyrene han hørte av bestemoren (oldemoren, red.anm) sin som barn. Nå har han selv Iyst å skrive mer for barn. Men det neste året er allerede fulltegnet. Nygårdshaug har nemlig lovet å skrive ti bøker om kriminalhelten Fredric Drum, og fire gjenstår. Da blir det igjen mer verdslige mysterier som skal 1øses.