Øgarn
Halvsvensk sauebonde...
Hvem visste vel det om meg? Neida, det stemmer ikke helt. Gården ligger de nødvendige 2 km på "riktig" side av grensen, og det er også noen år siden vi sluttet med sauer.
Øgarn ligger i bygda Vestmarka sør i Hedmark. Hvor er det? Nærmere bestemt 10 mil rett øst for Oslo, 4 mil sør for Kongsvinger og 2 km fra svenskegrensen.
Øgarn er et småbruk på 40 mål dyrket mark og 100 mål skog, ikke all verden. I tillegg er vi deleiere i en familieskog på 2000 mål som vi bestyrer. Navnet Øgarn er en forkortning av Ødegård. Garden ble nemlig lagt øde etter svartedauen på 1300-tallet. Den ble gjenoppdyrket av oldefaren min, Harald Rambøl, og har vært i slekta siden.
Vestmarka er et koselig bygdesamfunn med barneskole, kirke, post, dagligvarebutikk, bensinstasjon og samfunnshus. Mine første skoleår gikk jeg på Vestmarka, i en klasse på fire(!), to gutter og to jenter. Totalt var vi 36 elever, mao. en idyllisk tilværelse med så godt som privatundervisning.
Etter det ble bussen en viktig del av hverdagen. Til ungdomsskolen på Skotterud (sentrum i Eidskog kommune) ble det 25 km med buss om dagen, og seinere til gymnaset på Kongsvinger hele 9 mil!
Familie
Mor er sykepleier, far er lektor, og jeg har ei herlig søster, Hilde, som er et og et halvt år yngre enn meg. Dessuten har jeg vokst opp sammen med bestemor og bestefar (på farssiden). En del av låven er nemlig innredet som leilighet, der de bodde. For tida står den tom, men den er kjekk å ha når det kommer venner på besøk. Mormor og morfar bor også bare 500m unna, ved Klandrudtjernet (sjøen til høyre på bildet).
Hva gjør man på et slikt sted?
Som små boltret vi oss i skog og mark med barhytter, dyr, "ekspedisjoner" og jeg vet ikke hva. Låven var også en populær, men farlig lekeplass med mørke kroker, høy å hoppe i og mye spennede utstyr. Det var en aktiv tilværelse, og jeg kan knapt tenke meg et bedre sted å vokse opp som barn.
På sommerstid ble store deler av ferien tilbrakt på hytta litt sør for Tynset i Østerdalen. Hytta er laftet med torv på taket og uten innlagt strøm og vann. Det er slik ei hytte skal være! Fjellturer ble det mange av og ørretfiske likeså.
Hunden vår, Bello, var også en viktig del av oppveksten. Det var en Shetland Sheepdog som vi fikk da jeg gikk i åttende klasse, og han ble raskt en ivrig treningskamerat og venn. Alltid blid, hengiven og lyst på tur. De som ikke har vokst opp med dyr har gått glipp av noe!
 |
 |
| Bilde av hytta og Bello |
Da jeg begynte på ungdomsskolen ble orientering den store
lidenskapen. Ikke helt unaturlig det. Vi var en veldig fin
ungdomsgjeng i Eidskog o-lag som dro på turer, treningssamlinger og
o-løp nesten hele året. Vi laget også vår egen underavdeling, OK De Håpløse, som stod for moro-o-løp, gapahukturer, o-diskotek og alt som var useriøst og sosialt.
Som du kanskje har skjønt av bakgrunnsbildet på disse web-sidene, er jeg fasinert av astronomi. Årene på ungdomsskolen var "glansperioden" i så måte. Da var det ikke mer å gjøre på skolen enn at det gikk an å være oppe store deler av natta og observere. Det ble værre siden... Øvrige interesser kan du lese mer om her.
Siden ble sist oppdatert Man 13.10.97 kl. 22:13 av arneso@pvv.ntnu.no
