Nattlig møte med Cheval Blanc -61

(utdrag) Tiden er femtitallet i kjøkkenet på et nordøsterdalsk småbruk og der foregår det store ting i hodet på en tiårig gutt. Mor og far har reist til seters, og pjokken skal endelig få anledning til å prøve ut en forlokkende fremmed rett - hvis eksotiske navn han har oppdaget i en underlig tiltrekkende bok. Gutten heter Gert Nygårdshaug og retten, den het - og heter fremdeles - pizza! Cirka 30 år senere... Gutten har blitt mann og grubler: -Det er uforståelig, urettferdig - ja, bent fram uutholdelig. Dette må jeg simpelthen gjøre noe med. For hvorfor skal ikke jeg få oppleve dette? Er slikt kun forbeholdt de velbemidlete? Skal min lengsel forbli en drøm på grunn av min økonomi? Mannen har bevart guttens blanding av eventyrlyst, oppdagerglede, og pure savoir faire, og gir seg i kast med et av sine dristigste prosjekter: Sammen med en guidet turistgruppe i Frankrike deltar han på en omvisning i Cheval Blancs sagnomsuste vinkjeller. Men da turistene forlater vinkjelleren mangler en person - en deltager har ubemerket gått i et med det flaskegrønne skjæret fra vinfantasenes himmelrike. Kort fortalt: Gert Nygårdshaug har gjemt seg bort bak en vinreol for å kunne tilbringe natten med en sitt hjertes utkårede: En flaske Cheval Blanc-61! Det vakre nederlag Neste dag glir spøkelset diskret ut av skyggen og inn i stimmen av tilreisende vintilbedere. Noe mer ruskete på håret, ja, og i en ikke ubetydelig bakrus, javel - men dog: Hans tørst er tilfredstilt, og han er lykkelig forsonet med sin skjønne vinforbrytelse. Ungdommens assosisasjoner blomstrer under den seierrike feltmarskalkens glinsende skalp: fra dengang nye livsperspektiver jog igjennom ham, da han i nesten skjenke-uberettighet alder tapte et veddemål med to kamerater om hvorvidt hans første diktsamlling ville bli antatt eller ei. Den unge debutant veddet imot seg selv, ble utgitt og tapte veddemålet. Prisen for nederlaget var å spandere en ufattelig dyr burgunder til 102 kroner på Theatercafeen. Men la oss ikke vandre fra ditt havne i datt. Ditt kunne faktisk ha vært den perfekte forbrytelse, om ikke den modnende vintyv ikke hadde ikke hadde valgt å tilstå sin brøde (eller rettere sagt: sin vine) for sine lesere via alter ego'et Fredric Drum. Hvorledes Gerts kjellerbesøk er utnyttet litterært kan studeres nærmere i den gastrosofiske thrillerne "Honningkrukken" (utkom i 1985) - et achtkommazei-stup fra de vintørstes ti'meter. Perfeksjonistens lodd Bordet fanger for Gert Nygårdshaug: Når han skriver sin Drumske fantasier blant gulnende åkre rundt hjemmeidyllen i Lier; ja, da må simpelthen alle detaljer stemme. Og skal man sjekke detaljer er felterfaring eneste pålitelige metode. Dette fører gjerne ut på dypt vin, og andre ganger til fjells: Ved en anledning havnet den vitebegjærlige nordmannen på hemmelig nattklatretur på toppen av Keops pyramide. Vel oppe fraktet nordøsterdølen forsiktig med seg et stykke av pyramidens topp til Buskerud, slik kladeisen kunne benyttes i den Drumske restaurant "Kasserollen" - og dermed i oppskriften på den nesten overjordisk gode gjedderetten (som du kan finne i dette nr. av M&D) Den generte helt M&D har fått adgang til det aller helligste, det vil si en rekonstruksjon av fantasirestauranten "Kasserollen". Her regjerer Fredric Drum, når han ikke vingler mellom blyge forelskelser eller halsbrekkende 13-retters mysterier. Oppskriftene må derfor stå for den nitide Fredric Drums regning. Men rett skal i dette tilfellet være forrett: Nygårdshaug har har brukt 14 dagers nitid kjærlighet på de seks delikatessene. Lost in spæjs Planlegging er nemlig et av hovedtrekkene i den geneverelskende vekselpersonligheten Drum/Nygårdshaug. Da Gert engang med sedvanlig Grundlichkeit fattet interresse for fysikkens verden, forfulgte han og Fredric Drum et kosmisk spor som endte i den sveitsiske byen Cern - hvor en av verdens ytterst få elektron-kanoner befinner seg. Gert fikk raskt greie på at en særdeles kunnskapsrik og interessant professor oppholdt seg i samme by. Men audiens ble ikke innviglet. Derfor kontakt Gert forskningssenteret, og utga seg for å være eks-astronaut fra NASA. Forfatteren visste nemlig at professorens hemmelige lidenskap var UFO'er, mens romanfiguren vitterlig har deltatt i rom-aner. Professoren bet pr. telefon på agnet som en vårsulten gjedde. Astronauten ba han ut på bar. Over noen glass, og etter enda flere glass, svelget professoren både Gerts dekkhistorie og reisebeskrivelser fra "dengang-jeg-jobbet-med-Mercury-prosjektet". Og da fysikeren fikk høre at vår egenromfarer hadde observert en UFO med merkelige skrifttegn på skroget; da var han både solgt og snydens. Resultatet ga ihvertfall fritt spillerom for de spørsmål forfatteren hadde om kjernefysikk - og dermed uvurderlig materiale til romanene om Drum. Professoren gjennomskuet aldri nordmannens virkelige identitet. - Jeg antar at mannen fremdelses forsker i UFO-tegnene, mumler Drum (Nygårdshaug) oppgitt, og skotter fraværende opp på Østlandets stjernehavn.